Temples of Angkor

Vi hadde på forhånd lest at man bør hvertfall ha 3 dager til å utforske alle templene, helst 5-7 dager. Siden alternativene var 1, 3 eller 7 dagerspass, så slo vi til med ukespasset. Templene her er verdenskjente, og det helligste av de alle, Ankor wat, er verdens største religiøse byggning. Forventningene var med andre ord store.

Vi startet oppdagelsesferden i går. Begynte med å se noen av templene som er mer avsidesliggende, the roluos temples. Det er jo ingen tvil om at templene er flotte å se på, men for oss, kanskje litt under normalen interesserte i byggverk, ble det fort litt kjedelig. Etter 2 timer med tempeltitting, tok vi turen tilbake til byen. Her gikk vi rundt å så på markeder og små butikker. Som i omtrent alle byene vi har vært i var det et old marked. Ganske kult med alle disse bodene som står tett i tett, men er litt slitsomt at alle vil selge deg noe." Lady lady, special price for you" er det eneste de sier, eller "sir, special price for you". Litt slitsomt i lengden. Men har du tenkt å kjøpe noe, er det mulig å få prisene utrolig langt ned, litt humor hjelper på. Vi begynner å bli relativt gode på prutingen, tingene blir bare billigere og billigere.

På ettermiddagen fant vi oss en tuktuk( i Kambodsja er det en moped med en vogn bakpå som man sitter i) som kjørte oss til det store og mektige Ankor wat, for å se solnedgangen. Tempelet var en skikkelig nedtur, mye på grunn av at de holdt på å restaurere fremsiden. Store deler av tempelet var tildekket med grønn plast, ikke så kult. Men det var allikevel et kult og stort tempel.

I dag var planen å først se soloppgangen og kjøre tuktuk opp til tempelene, se noen av de fineste og helligste. Men Maria var ikke helt i slaget, så istedet for å ta en lang tur (kalt bit circuit), tok vi small circuit. Noe som egentlig var like greit. Vi ble hentet av sjåføren vår klokken 05:00, for å se soloppgangen ved en liten innsjø.

Fint nok det, men like fint over Lifjell. Etterpå var det templene sin tur. Fikk sett en del stilige templer. Vi synes at noen av de mindre, som Bayon, var mye mer gøyale enn store Ankor wat.

Såå til dere som ønsker å besøke templene, holder kanskje med et 3 dagerspass (hvis du ikke er helt sinnsykt interessert i religiøse templer). Bilder kommer snart:)

Phnom Penh

Etter Bankok var det digg å komme til hovedstaden i Cambodia, Phnom Penh. En rolig liten by, med bare 3 millioner innbyggere! Til forandring fra Thailand er folk utrolig hyggelige og hjelpsomme. Så det var lett å finne frem i storbyen. Det hjelper også at byen stort sett er bygget som et kvadratur og gatene har nummer i stedet for vanskelige navn.

Vi har nå hatt litt over en dag i Phnom Penh og føler oss godt fornøyd med hva vi har rukket. Templer, Royal Palace og National Museum var greit nok, men som regel ikke verdt inngangsavgiften på noen dollar.

Heldigvis hadde Royal Palace vanninng på gressplenene rundt så vi fikk vasket litt klær.

Det morsomste med Phnom Penh var markedene. Trange gater stappfulle av alt fra sprellende fisk til motersykkelforgassere. Et av de største markedene var Russian marked. Her har de alt mulig. Og om det er noe du ikke finner kan du kjøpe deler og verktøy for å lage det selv.

Noe annet som er sykt gøy er å se at Maria blir mer og mer irritert for hver gang noen spør om å hjelpe henne eller tilbyr oss skyss. Kanskje ikke så rart når man ikke rekker å trekke pusten før noen skal hjelpe(tjene penger).

Her en noen som tjener penger på en måte som gjør det kjekkere å gi.
Nå sitter vi på bussen nordover mot templene ved Siam Reap. Her skal det vist nok være rått!

Mekong River

Thailand

To uker uten nett, saa ar ikke bitt saa mye blogging, men skal prove aa gi dere en liten smakebit av Thailand!
Mandag,den 14. februar hoppet vi på et fly til Bankok, tok taxi rett til togstasjonen og heiv oss ombord på natttoget sørover.

Vi endte opp på endestasjonen Surat Thani. Her fant vi oss en båt til Ko Samui. Denne øyen ligger øst for det thailandske fastland og er desverre full at andre turister. Digg med sol, strand og massasje uansett! Herfra fikk vi båt videre til Ko Pangan. Her er turistene samlet i sør, så vi dro nordover til en strand som heter Thong Nai Pan Yai.. Vi slo oss til ro paa denn flotte starnden omringet av tett jungel og hoye klipper, sykt chill!

Paa grunn av at full moon party var rett rundt hjorne var det litt stress aa finne billig overnatting. Etter aa ha provd oss flere steder fikk vi husly in en litt sliten bungalow paa standen. Vi ble her to netter for vi tok en baat taxi til en strand lenger sor, Than Sadet. Ogsaa denne stranden, som den forrige, er veldig lite folksom, det perfekte sted for aa slappe av. Vi bodde paa plaa's Bungalows, en familiedrevet bedrift. Bungalowene ligger presset oppover en bratt jungel skrent helt nord paa stranden. Det forste som motte oss da vi kom opp trappene til resepsjonen var en diger purke som laa aa gryntet i skyggen. Hun som drev hotellet hadde funnet den skadet i veikanten da den var liten, og hadde ikke hatt hjerte til noe annet enn aa la den bli. Saa et halvt aar senere var den blitt skikkelig feit! Var ogsaa et uvisst antall hunder og katter som var der, av samme grunn som grisen. Her var vi to netter. Vi dro saa videre til Thong Sala, sor paa oya, var her en natt, og tok deretter ferje tilbake til fastlandet. Herfra tok vi natttoget til Bangkok. Vi fikk jo ikke noe tid i denne storbyen paa vei sorover, saa vi bestemte oss for aa bli her en natt. En dag i Bangkok fikk holde. Vi tok skytrain, fikk en to timers massasje (heeeerlig), gikk paa marked, tok en baat langs elven, og mye mer. Egentlig en ganske kul storby.

 Torsdag 24 tok vi et fly til Phnom Phen, hovedstaden i kambodsja. Sa ja, vi er naa i Kambodjsa. Et mye mer hyggelig folkelslag enn thaifolk. Vi kom her i gaar, saa skal heller gi dere en oppdatering snart! :) Bilder kommer fortlopende!

Nepalesere

Her er guiden vår Tikka, og en søt jente som heter Sofia. Hun er datteren til den ene familien vi bodde hos. To år, kjempe hyper og kjempe søt! :)

Diaré, Dal Bath, og dritings guide. Velkommen til Himalaya!

Namaste! Siden sist har vi vert på på en liten tur i Himalaya, i et område som heter annapurna circuit. Ruten som vi har gått heter Siklis eco route. Meningen var at turen skulle deles inn i tre etapper, alle på ca 4 timer, og den fjerde dagen skulle brukes til hjemreise. Men slik ble det ikke...

Første dagen gikk som den vi skulle, inn til en fjellandsby som heter Galekarka. Her bodde vi hos en familie. Mor, far, to sønner og en datter. Helt utrolig søte! Vi fikk servert skikkelig nepalsk bondekost, dal bath. Som oftest er det en stor tallerken med inndelte områder. Ris, grønnsaker, en slags saus, og av og til kjøtt. Det smaker utrolig godt.

Gode normenn(kontrollfreaks) som vi er, hadde vi med kart og kompass. Guiden hadde og med seg kart, en reklamebrosjyre om Himalaya. Kartet i brosjyren var lite og mangelfult. Etter diskusjoner med guiden(som ikke hadde tatt i ett kompass før) og en prat med de lokale folka fant vi ut at det ikke var noen folk på den toppen vi skulle, så det gikk ikke ann å sove der. Vi hadde da to alternativer. Enten å gå innom toppen, og så til Siklis, noe som ville vært en 12 timers tur, eller å gå rett til Siklis, 8 timers tur. Vi droppa toppen. 8 timer var lenge nok med tanke på Erik sin litt ubalanserte mage, og Maria sine gnagsår. På turen til Siklis hadde vi en kjempe flott utsikt til flere av verdens høyeste fjell, blant annet Annapurna fjellene. Helt magisk. Det va også en utrolig fin reinskog vi gikk gjennom store deler turen.

Da vi kom frem til landsbyen Siklis, som ligger på 1980 moh, ble vi tatt godt i mot. Vi bodde i et nyåpnet gjestehus, som er drevet av en nepalsk familie.

Guiden vår, Tikka, hadde gjennom hele turen babblet høyt og hellig om ekteskap, familie og religion. Veldig viktig var det å begrense alkoholinntaket. I alle landsbynene vi var innom stod det tønnevis av Roxy. Dette er nepalsk vin, best beskrevet som hjemmebrent. Tikka overbeviste oss om at han ikke likte Roxy noe særlig, og at to melkeglass med dette holdt. Litt utpå kvelden på fredag lot vi
Tikka gå rundti Siklis uten tilsyn. Dette førte til at han drakk seg sørpefull og la seg kl 19:00.

I morges fikk vi beskjed om at jeepen som går ned fra fjellet gikk i ca. 8, 9, 10 tiden. Nepalesere digger å være presise med tidspunkter! Alle som ville være med nedover møtte opp mellom 8 og litt over 10. I alt var vi 24 mennesker som skulle av nedover. Vi var så heldige at vi fikk plass på taket, sammen med sekkene, mangfoldige kilo poteter samt noen lokale. 3 timer på et jeeptak på tidenes dårligste vei er god trening for kjernemusklaturen. Viktig å holde seg i form når man er på tur:D

Flere bilder kommer etterhvert!

Ingen dum utsikt

I morgen drar vi til disse områder, så blir ingen blogging de neste dagene. Men kommer tilbake med bilder fra turen!

Pokhara

Nå befinner vi oss som sagt i Pokhara. I forhold til kaotiske Kathmandu er dette en veldig rolig og fin by. Vi bor ikke midt i byen, men ved innsjøen, også kalt lakeside. Gjestehuset vi bor på er utrolig greit. Betaler nesten ingenting (400 rupies, i underkant av 40 kroner natten for begge), og har eget bad. For første gang på en uke har vi kunnet dusje i varmt vann, litt av en luksus. Vi kom jo hit i går, da dro vi ut å spiste med noen som vi møtte i Chitwan, to jenter fra England. De gjør frivillig arbeid på et sykehus her i Pokhara. Sally har 4 måneder igjen av medisin studiet før hun blir doktor, og Jemma er snart ferdig utdannet sykepleier. De tok også med seg to andre frivillig arbeidere som vi fikk møte. Medisinstudentene Toni fra Australia og Nina fra Norge. En utrolig fin gjeng! De har fortalt oss masse om sykehusene her i Nepal, og budskapet er klart: ikke bli syk i Nepal! Blir du gravid, reis hjem. Brekker du foten, reis hjem. Mister du en arm, ta den med på flyet, og reis hjem. Du kan i nødstilfelle dra til et privat sykehus.

I dag har vi gått rund i byen og langs innsjøen. Etter lunsj bestemte vi oss for å dra opp til et populært fjell rett i nærheten som heter Sarangkot. På en klar dag så kan du se store deler av Himalaya. På veien ned møtte vi en utrolig kul dame som driver sitt eget paragliding selskap. Vi fikk bli med ned til kontontoret hennes for å møte noen av pilotene og se utstyret.

Vi er så heldige å ha en god guide her på hotellet, han har hjulpet oss med å finne en fin trekking rute. Vi starter å gå på onsdag, og kommer tilbake til Pokhara på lørdag. Er altså en tur på fire dager med egen guide.

Chitwan nasjonalpark

Hei, nå er det et par dager siden vi har hatt Internett. Siden sist har vi reist fra Kathmandu til Chitwan nasjonalpark, som ligger helt sør i Nepal. De av dere som er misfornøyde med kolumbus skulle ha prøvd ut bussene her nede. Bussene er fra det forrige århundre. Setene er løse og steinharde. Skal ta en forbikjøring, skal dette helst skje i en sving, med et stup rett ved siden av, og jo tettere man kjører jo bedre. Syv timer på denne bussen var litt av en opplevelse. Vell fremme på Rainbow resort ble vi tatt godt i mot med en velkomstdrink (et glass med cola). Drinken ble etterfulgt av lunsj som bestod av vegetarburger, ikke noe å skryte av. Når vi hadde litt frtid benyttet erik seg av anledningen. Han satt opp slakklinen, og det tok ikke lange stunden for de lokale barna ble med på leken.

Utover dagen besøkte vi Tharufolket, som er lokalbefolkningen i Chitwan.

Neste dag, på lørdagen sto vi opp grytidlig for å dra på en jungel tur med guiden vår Kishna. Først ble vi padlet i håndlagede kanoer langs en elv, Rapti river. Her så vi en krokodille, som kom svømmende fra land mot båten - ganske kult. Etter litt over en time i kanoen, gikk vi i land for å se etter dyr som bjørn, elefant, nesehorn, tiger, hjort, og mye mer. Etter en halvtimes gåing hørte vi et dyr brøle, men vi ante ikke hvor det kom fra, så vi fortsatte å gå. Kishna tok oss med opp i et vakttårn, og plutselig tok han Maria hardt i armen og roper "tiger, tiger, tiger". Vi ble helt gira, og tok frem kamera og knipset i vei. Vi ble stående lenge og observere denne sjeldne bengalske tigeren. Den var midt i en jakten - middagen i dag ble hjort. Vi var tydeligvis veldig heldige som fikk se tigeren. Guiden vår fortalte oss at han så tigeren ca 3-4 ganger i året, og han går i jungelen hver dag. Resten av helgen gikk vi rundt i jungelen og fikk se nesehorn og forskjellige fugler. På søndag dro vi med en enda mer skranglete buss til Pokhara, som ligger nord vest for Chitwan. Det er her vi befinner oss for øyeblikket.

Elven holder god varme gjennom natten, selv om luftemperaturen bare er 5-6 grader.

Elefantene begynner arbeidsdagen før solen står opp

Skoleskulk

Vasser nå rundt i Katmandu. Heldigvis traff vi på tre femteklassinger som kunne vise oss litt rundt. De var ferdig på skolen kl 12 og hadde ikke noe å gjøre frem til foreldrene sluttet på jobb. De lærer engelsk på skolen og var veldig glade for å få snakket litt. De tok oss til monkey-tempel det han flinkeste lærte Maria alt mulig om Buddisme og Kathmandu. Jeg(Erik) prøvde å kappe med de opp de 365 trappetrinnene til tempelet. Desverre har Nepalske kids ett O2 opptak som ikke ligner grisen.

Våre tre nye venner i toppen av trappen. Måtte ta et pust i bakken etter kappløpet.

Erik og kidsa

Velkommen til NEPAL

I gaar kom vi oss vell frem til Katmandu. Ingen problemer med noen av flyene, alt gikk som en drom! Men denne lykken kunne selvfolgelig ikke vare...Bagasjen kom ikke, ganske surt. Vi fylte ut noen sjemaer, og skal faa beskjed i dag. Krysser fingrene for at vi faar sekkene vaare snart.
Paa vei ut av flyplassen sto det en gjeng med smp nepalesere. En av den var rimelig sjapp med aa hykke tak i oss. Vi sjonte fort at her skulle det selges. Han jobbet for et hotell inne i sentrum i et omraadet som heter Thamel. Vi provde aa komme oss unna, men neida. Sidhachi (noe saant) som han het, fant oss en taxi, og hoppet inn med oss og taxi sjaaforen. Bilen var fra 1972, og var skikkelig stygg. Alt som kalles speedometer, setebelter og lignenede fantes ikke. Vi satt nesten paa bakken, men vi kom oss frem. Da maatte vi saa klart se paa hotellet til Sidhachi (var ikke av beste standard), vi fikk lurt oss videre. Tok ikke lang tid for vi traff en annen fyr som ville "hjelpe". Han var visst en trekking guide. Erik har invitert han og kona til Norge for aa staa paa ski, kan bli spennende. Vi fant oss til slutt et hotell som heter Hotel Potala. Hyggelig personale og ok rom. 500 rupies for en natt for to personer (runder vi opp er det ca 50 kroner).

Ellers er Kathmandu e ganske kul by. Det er et virvar med folk, bilene kjorer akuratt hvor de vil, og naar de vil. Det er smaa gater overalt, og det er umulig aa vite hvor du er paa kartet. Eneste vi vet er at vi er i Kathmandu i distriktet Thamel.  Her er et bilde fra frokost balkongen paa hotelet: